Gudbrandsdalens festbunad stammer tilbake fra 1923, og var et samarbeid mellom Hulda Garborg (gift med Arne Garborg), kunstmaler Axel W. Johannessen og hans kone Anna. Gudbrandsdalen kan ofte fremstå som selve symbolet på det nasjonalromantiske bildet vi har av norske tradisjoner og feiringer. Her kan du besøke Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, vakre Aulestad, og lære deg om historien som ga oss nasjonalsangen «Ja, vi elsker».

Foto: Norsk Flid

Nasjonalromantiske Gudbrandsdalen

Bunaden ses på som en identitetsmarkør, en tydelig markering av geografisk opphav. Det finnes rundt 450 bunader i Norge i dag, og ikke overraskende er det en klar overvekt av Gudbrandsdalens Festdrakt oppover i Gudbrandsdalen. Med sine sjarmerende småsteder, landsbyer og bygder, kan Gudbrandsdalen ofte fremstå som selve symbolet på det nasjonalromantiske bildet vi har av norske tradisjoner og feiringer. Dette kommer spesielt godt frem på den tradisjonsrike 17. mai feiringen på Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, Aulestad.

Tradisjonsrik 17.mai feiring på Aulestad / Foto: Ian Brodie

Les mer: Gudbrandsdalen festdrakt er en av Norges mest populære bunader

Floraen i farger

Det første utkastet til bunaden hadde grønt liv og blå stakk og forkle. Senere gikk man over til å lage bunaden med samme stoff i både liv og stakk, og man kunne velge med eller uten forkle. I dag leveres  Gudbrandsdalsbunaden i enten sort eller blått, med og uten forkle. Bunaden uten forkle har blomsterbroderier av mange farger på stakken. Varianten med forkle har broderier i en bord nederst på stakken, og på forkleet. Alle bunadene har broderier på livet. Drakten er inspirert av en gammel blågrønn stakk med mangefarget blomstermotiv, som i dag henger på Norsk Folkemuseum.

Gudbrandsdalsbunaden finnes også for menn, da i en langt yngre versjon enn hva kvinnebunaden er. Den første Gudbrandsdalsbunaden til menn ble laget i 1962. I dag finnes den i flere varianter, med et utvalg av 3 ulike jakker, og 3 ulike vester. I tillegg kan man velge mellom knebukse eller langbukse.

Foto: Norsk Flid

Gudbrandsdalen Herrebunad / Foto: Norsk Flid

Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem

En av stuene på Aulestad / Foto: Ian Brodie

«Fred er ei det beste, men at man noe vil» – Bjørnson levde etter sin egen verselinje. Han talte frihetens og rettferdighetens sak – hjemme i Norge og ute i Europa. Ordet og pennesplitten var hans våpen. Han var nasjonsbygger og nobelprisvinner. Bjørnstjerne Bjørnson skrev fortellinger, romaner, historiske skuespill og samtidsdramatikk og ca. 400 dikt som har inspirert mang en tonekunstner. Han skrev tusenvis av brev, taler og artikler. Bjørnstjerne Bjørnson bodde på Aulestad fra 1875 til sin død i 1910.

Ja, vi elsker

Bjørnstjerne Bjørnson begynte på diktet «Ja, vi elsker» i 1859. Det tok flere år før den endelige versjonen var klar. Hans fetter, Richard Nordraak, komponerte melodien til diktet. På 17. mai 1864 ble sangen framført før første gang. Den ble vår nasjonalsang. Det er ikke alle ord og vendinger i sangen som er like lett å forstå i dag 150 år etter første framføring på 17. mai i 1864. Da forfatter og språkekspert, Helene Uri fikk spørsmål fra Aftenposten om språket i «Ja, vi elsker» bør fornyes, svarte hun:

 «Jeg synes ikke vi skal røre denne teksten. Noe av magien til «Ja, vi elsker» ligger nettopp i at flere ord og uttrykk er uforståelige. Sangen er så kjent at vi har sluttet å tenke på hva teksten faktisk betyr. I dag representerer den først og fremst følelser, symboler, og stolthet. 17. mai med barnestemmer, flagg og korps: Vi trenger ikke å skjønne alt vi synger og hører for å få den rette stemningen.»

Men ønsker du å vite mer om hva Bjørnson har ment med de ulike versene, kan du lese 17. mai-talen fra Aulestad 2014. «Ja, vi elsker» er Norgeshistorien i miniatyr.

Foto: Lillehammer Museum/Aulestad

(Kilder: Norsk Flid, Haugtussa, Bunadrosen, Wikipedia, Aulestad )