Sigrid Undset hører til de fremste og internasjonalt mest kjente norske forfattere på 1900-tallet. Hun debuterte i 1907 med ekteskapsromanen Fru Marta Oulie. Jenny 1911 ble Sigrid Undsets gjennombruddsroman. Sigrid Undset mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen».

Foto: Remfeldt

Gjennombruddet

Undset ble født 20.mai 1882 i Kalundborg i Danmark, som datter av arkeologen Ingvald Undset og hans danske kone Charlotte Undset, født Gyth. Da hun var to år gammel flyttet familien til Kristiania. Der ble hennes søstre født, Ragnhild og Signe. Da hun var elleve år, døde faren etter lengre tids sykdom. Hun beskriver at han utviklet en sjanglende gange, og mye tyder på at diagnosen kan ha vært multippel sklerose. Etter farens død ville moren at Sigrid skulle gå videre skolegang, men Sigrid visste at moren hadde dårlig råd etter hun ble enke, og tok derfor handelsskolen og fikk jobb som kontordame som 17-åring. Den jobben hadde hun i 11 år.

Les mer: Biografi om Sigrid Undset

Sigrid Undset arbeidet mye om natten / Foto: Ian Brodie

Sigrid var forfatter ved siden av kontorjobben. Hun ønsket å være forfatter på heltid, men drømmen måtte vente.  I 1907 debuterte Sigrid Undset med samtidsromanen Fru Marta Oulie, men gjennombruddet kom med romanen Jenny i 1911. Romanen skildrer en ung og suksessfull malerinne som lengter etter mann og barn, men som tar sitt eget liv. Jenny regnes som forfatterens kunstneriske gjennombrudd, og er en av de tidligste skildringer av kvinnelig seksualitet i Norge.

Les mer: Bli kjent med Sigrid Undset

Historiske og idylliske Bjerkebæk på Lillehammer / Foto: Ian Brodie

Mor om dagen, forfatter om natten

Sigrid Undset arbeidet fra hun var ung om natten, alene, mens hun drakk kaffe og røkte sigaretter. Tre år etter debutromanen Fru Marta Oulie, som kom ut, kunne Sigrid bli forfatter på hel tid. Hun fikk stipend og reiste til Italia. Der levde hun i kunstnermiljø. Hun traff maleren Anders Svarstad, og de forelsket seg. Hun var 27 år gammel, og han var 40. Han var også gift og hadde tre barn. Forholdet deres ble holdt hemmelig da de var tilbake til Kristiania. De hadde begge et stort ønske om å være sammen. I 1912 giftet de seg i det norske konsulatet i Antwerpen.

Kjøkkenet på Bjerkebæk/Foto: Ian Brodie

Etter at Sigrid hadde giftet seg med Anders, reiste de til London i et halvt år, og deretter til Roma. I Roma 1913 ble sønnen Anders født. Han holdt på å dø, og da reiste Sigrid hjem til moren, mens mannen kom hjem tre måneder senere. Ekteskapet til Sigrid og Anders var preget av lange adskillelser, og begge jobbet mye. Sigrid var både mor og forfatter: Mor om dagen, forfatter om natten. De fikk datteren Maren Charlotte. Hun hadde epilepsi og var psykisk utviklingshemmet.

Helt om dagen, helt om natten / Foto: Ian Brodie

Sigrid klarte ikke å være den ideelle mor, men hun var alltid den man kunne stole på. I 1919 flyttet Sigrid og mannen fra hverandre. Sigrid flyttet til Bjerkebæk ved Lillehammer. Hun var gravid, og det var hun som tok med seg barna. Litt senere sa Sigrid at hun ville skilles fordi hun ville bli katolikk. Den 1. november 1924 konverterte hun. Middelalderromanene om Kristin Lavransdatter (1920-1922) og Olav Audunssøn (1925-1927) skrev hun på Bjerkebæk.

Historie i veggene. Bjerkebæk ble vandalisert av tyskerne under 2.verdenskrig / Foto: Ian Brodie

En Nobel akt

Sigrid Undset fikk Nobels litteraturpris i 1928 for de historiske romanene om Kristin Lavransdatter: Kransen, Husfrue og Korset. Hun var den nest yngste som var blitt tildelt litteraturprisen til da og den tredje kvinne. Før henne hadde to andre norske forfattere fått Nobelprisen (Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun).

Les mer: Sigrid Undsets tale

Prisen ble overrakt av kong Gustaf i Stockholm 10. desember 1928. Den bestod av gullmedalje, diplom og prispengene på kr 156 000. Alle prispengene ga hun bort til veldedige formål. Halvparten til et Legat for familier med psykisk utviklingshemmede barn, og resten ble fordelt mellom Legat for ubemidlede katolikker og Forfatterforeningens stipendiefond. Nobelmedaljen, som er i gull, ga Sigrid Undset til inntekt for Finnlandshjelpen i 1939.

Slik bodde Nobelprisvinner, Sigrid Undset / foto: Ian Brodie 

På flukt

På grunn av sin markerte holdning mot Hitler og nazismen, og sitt engasjement for jødenes skjebne, måtte hun rømme fra Norge etter invasjonsdagene i 1940. Nordover gjennom Gudbrandsdalen og et bombet Åndalsnes, kom hun til Mo og videre inn i Sverige 8. mai, over grensa i Umbukta, med hjelp fra motstandsbevegelsen i Mo i Rana. Fra Sverige reiste hun til USA, hvor hun under krigen utrettelig forsvarte Norge og de allierte i en rekke artikler og foredrag.

«… å skrive det var å leve mitt eget liv og gjøre mitt eget arbeid.»

Etter krigen vendte hun tilbake til Bjerkebæk som var vandalisert av tyskerne. Sønnen Anders falt ved Kampene i Gausdal 27. april 1940. Sigrid Undset skrev på riksmål og er mest kjent for romanene om livet i skandinaviske land i middelalderen. Hennes mest kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter (1920–1922). Hun døde på Lillehammer sykehus den 10. juni 1949

Sigrid Undset levde for litteraturen / Foto: Ian Brodie

Omvisning på Bjerkebæk / Foto: Ian Brodie

LES OGSÅ: Vinteren er også tid for museum